Du er her:

De blå- og gulskraverte områdene viser nye og eksisterende akrivitetsannlegg i marka.

De blå- og gulskraverte områdene viser nye og eksisterende akrivitetsannlegg i marka. Dette vil redusere tilgangen til marka.

Alvorlig angrep på markaloven

Forslaget til ny kommuneplan mot 2030 vil gjøre store deler av de mest populære områdene i Marka om til anleggssoner, i strid med markaloven og dens intensjoner. Det vil bli vanskelig å få tilgang til skogen og naturopplevelsene med det nye lovforslaget.

Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten sendte i februar ut et forslag til ny kommuneplan med navnet "Oslo mot 2030 - Smart, Trygg og Grønn". Det fengende navnet kamuflerer et alvorlig angrep på Markaloven. I følge planforslaget skal det nemlig etableres anleggssoner i et bredt og nesten sammenhengende belte innenfor dagens Markagrense.

Det som ligger i planen, er at Markas randsone inntil byggesonen skal betraktes som en overgangssone der byens innbyggere skal tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av Marka. Dette skal blant annet skje i form av anlegg for aktiviteter som ikke tradisjonelt har vært oppfattet som ”Marka-aktiviteter”.

Utfordrer loven og Bystyret

Markalovens formål er blant annet å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, og å sikre Markas grenser. Loven skal også bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Markaloven slår fast at bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Det går an å gi dispensasjoner, men nye anlegg som fortrenger friluftsliv og naturopplevelse skal ikke godkjennes.

I 2005 vedtok Bystyret enstemmig at kommunen skulle bevare og utvikle kommuneskogene for allsidig friluftsliv, varierte naturopplevelser, ro og stillhet. Marka-naturen, det tradisjonelle, enkle friluftslivet og Marka-kulturen ble ansett som de svake partene i Marka, som trenger aktiv beskyttelse av forvaltningen.

Mange av de tiltakene som kan bli aktuelle i de nye anleggssonene, hører åpenbart hjemme i byggesonen men ikke i Marka. De foreslåtte anleggssonene er i strid med både markaloven, dens intensjoner og forarbeider, og Bystyrets vedtak fra 2005.

Preget av nytale
Kommuneplanens forfattere tyr til «nytale» for å begrunne forslaget. I George Orwells berømte roman «1984» drev som kjent sannhetsministeriet med løgn, fredsministeriet med krig, og overflodsministeriet sørget for matmangel. I planforslaget blir anleggssonene kalt «aktivitetssoner», tilsynelatende i et forsøk på å late som om det er lite aktivitet der i dag.

Men sannheten er at disse områdene allerede kryr av tradisjonelle aktiviteter. De planlagte anleggssonene omfatter nemlig store deler av nærskogene og «hundremeterskogene» som i dag er blant de mest brukte områdene av Marka. Kartene i kommuneplanen viser at anleggssonene vil dekke et område på hele 27 kvadratkilometer av det som i dag er friluftslivets mest brukte kjerneområder, lett tilgjengelig for liten og stor.

Planforslaget forsøker også å omdefinere begrepet «urbant friluftsliv», som tidligere har handlet om å tilrettelegge byrom for sportslig aktivitet. Nå handler det plutselig om å flytte urbane aktiviteter, som trenger anlegg, ut i Marka! Men virkeligheten er at friluftsliv foregår i Marka eller i byens grønne lunger, mens de urbane aktivitetene hører hjemme i byen.

Planforslaget nevner blant annet anlegg for ski/skileik og sykkeltraseer, og dette er aktiviteter som kan høre hjemme i Marka. Men det kan også bli snakk om blant annet sandvolleyball, klatreanlegg, golfbaner, skateboardanlegg, og tekniske bygg på inntil 50 kvadratmeter. Slikt er åpenbare fremmedelementer. Det er for øvrig underlig å tro at unge mennesker kommer til å ta t-banen til en endestasjon for å gå ut i skauen og drive med skateboarding. Dette er en urban aktivitet, ikke en skogaktivitet.

Prioriterer mindretallets interesser
Flere brukerundersøkelser viser at det er naturen som er attraksjonen for friluftslivet. Kommunens egen undersøkelse i 2009 viste at mer enn 8 av 10 spurte Oslo-borgere la vekt på å «komme ut i frisk natur vekk fra støy og forurensning» og å «oppleve naturens stillhet og fred». Det er vanskelig å forstå hvorfor en kommunal etat setter interessene til et lite mindretall som ønsker anlegg og tilrettelegging, foran interessene til det store flertallet som ønsker å bevare Marka som en naturperle og rekreasjonsressurs.

Dette er en sak av nasjonal interesse, fordi både Oslo og flere andre storbyer er under press. Hvis Oslo får anledning til å uthule Markaloven, fem år etter at den ble vedtatt, står kanskje 18 andre kommuner klare til å følge etter. Da vil Marka bli spist opp, bit for bit, Markaloven til tross.

Naturvernorganisasjonene hadde kjempet for Markaloven i 50 år da den omsider trådte i kraft 1. september 2009. Markaloven krever i dag at det må søkes for i det hele tatt å få starte planlegging av anlegg i Marka. Nye anlegg forutsetter også en reguleringsplan etter Markaloven og plan- og bygningsloven, og slik bør det fortsatt være. Vi kjemper gjerne for Marka i 50 år til, hvis det blir nødvendig. I første omgang varsler vi allerede nå at Oslo kommune kommer til å motta en meget kritisk høringsuttalelse fra oss.

Undertegnet:
Bjørn Faafeng, leder av markagruppen, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Frode O. Hansen, styreleder, Lillomarkas Venner
Johan Ellingsen, styreleder, Østmarkas Venner

Image

De blåskraverte områdene representerer nye anlegg som er planlagt at skal bygges innenfor markagrensa. De vil i tillegg til å ta 27 km2 areal i marka, gjøre det vanskeligere å komme ut i marka, da man kun får tilgang til marka gjennom smale korridorer.

Image

Nye aktivitetssoner i Lillomarka. Aktivitetssonene går inn i gammelskog med høy naturverdi og mange kulturminner.

Image

Lillomarka med allerede eksisterende idrettsanlegg (gult) og nye aktivitetssoner (blått).

Image

Østmarka får en mur av aktivitetssoner mellom bebyggelsen og marka. Nærheten til marka, som for mange har vært argumentet for å søke seg til dette området, vil med aktivitetsonene, ikke lenger være gyldig.